Tilstrømningen til Bygdø Søbad ble så stor at en utvidelse var nødvendig allerede i 1884-85, med et eget damebad. Fra 1837 var Bygdø Kongsgårds områder utviklet som folkepark for Christianias befolkning. En folkepark skulle ha severdigheter og et bad passet godt inn i planen.
- 1/1
I tilknytning til badet åpnet en restaurant hvor gjestene kunne nyte forfriskninger. Det gikk dampskip i regelmessig rute fra byen til Sjøbadet i sesongen. Underholdningstilbudet ble utvidet, med musikk og kabareter av tidens mest populære artister, som inntok friluftsscenen hver sommer.
Stedets isolerte beliggenhet vinterstid, gjorde det attraktivt for illegal virksomhet. I forbudstiden sto Norgeshistoriens største smuglerslag her, i 1923 ble to politibetjenter brutalt slått ned. Stedet fikk med tiden et noe belastet rykte. I tillegg ble Indre Oslofjord sterkt forurenset og badelysten avtok. Etter okkupasjonen ønsket Kongsgården en annen profil på stedet. Restauranten og friluftsscenen ble leid ut til Godtemplarorden, som drev stedet alkoholfritt.
- 1/1
På 1950-tallet fikk Sjøbadet et oppsving da rocken inntok scenen. Men glansdagene var over, bygningsmassen var gammeldags og vedlikeholdsbehovet stort. Badene ble revet og kaianlegget ble tidlig på 1960-tallet omgjort til småbåtutleie. Oslo kommune fikk Bygdø Kongsgård med på å legge ut området som friareal, og gjenstående bygninger ble revet. Uten vedlikehold og skjøtsel grodde områdene raskt igjen. Deler av området ble festet bort til næringsvirksomheten som ble drevet i forbindelse med Sjøsenteret på øya Killingen. Nå er det lite annet enn gjengrodde murer igjen av restaurantanlegget.
Statsbygg har i 2007-08 restaurert stranden i tilknytning til gamle Bygdøy Sjøbad. Norsk Folkemuseum og Statsbygg har i 2008 gjenopptatt skjøtselen av områdene.
Den istandsatte stranden var klar til bruk sommeren 2008.