Hengsengen

Hengsengen var bortbygslet fra 1782, først til skoginspektør Winge. Skoginspektøren og familien ble 14 år på Ladegaardsøen, før eiendommen ble overdratt til kjøpmann C. N. Scavenius. Noe av eiendommen falt tilbake til Hovedgaarden, så det var en litt mindre løkke Scavenius overtok. Hengsengen var på flere private hender før den i 1883 ble kjøpt av kong Oscar II og tillagt Bygdø Kongsgård som tilleggsjord.

Dette var en siste større ervervelsen og utvidelsene av Bygdø Kongsgårds areal. Oppkjøpet av denne løkken, som delte Bygdø Kongsgård nærmest i to, var viktig av flere grunner. For det første var det viktig tilleggsjord for gårdsbruket, og behov for bygningsmassen på løkken. Sist men ikke minst var frykten for at Hengseng ble kjøpt av spekulanter som ønsket å stykke opp og utparsellere villatomter. En større frykt næret bestyrelsen av Bygdø Kongsgård for at det ble anlagt industrianlegg på stedet. Nærheten til jernbanestasjonen på Skøyen og utviklingen innerst i Frognerkilen – hvor flere fabrikker var anlagt – var faktorer som spilte inn og gjorde frykten begrunnet.
 
Innkjøpet av Hengsengen var en viktig utvidelse for Bygdø Kongsgård.
Etter ervervelsen av Hengsengen i 1883 ble en del ombygninger foretatt. Hovedhuset ble bygget om til to familieleiligheter. Verandaen i to etasjer ble oppført og en altan på nordøstre gavlvegg kom til. Med drengestuebygningen, sidebygningen og det opprinnelige stabburet var det fem boenheter på Hengsengen. En del av boenhetene ble leiet ut som sommerboliger. De ble også bebodd av personale tilknyttet Bygdø Kongsgård eller hofforvaltningen.
 
Av driftsbygningene ble en låvebygning flyttet over til tunet ved Bygdø Kongsgård. Fjøs og stall ble revet og en ny mindre stall oppført nærmere skogen i vest. Veiene ble forbedret og ny vei til Bygdø Sjøbad anlagt.
Hengsengens beliggenhet medførte at flere var interessert i eiendommen, også etter at den var tilbake på statlige hender. I 1916 ønsket Det norske Travselskap å anlegge travbane på området. Dette ble avvist da det ville legge beslag på nesten 18 % av Bygdø Kongsgårds dyrkede areal. Fire år senere var Norges Landsforbund for Idrett interessert i å anlegge en større idrettspark i det samme området. Anlegget ville legge beslag på 3/7 deler av gårdens dyrkede areal. På grunn av restriktiv holdning fra stat og hoff, til videre bortbygsling av Bygdø Kongsgårds areal har området blitt skånet for større inngrep.

Hengsåsen
På Hengsåsen ble det i 1850-årene oppført en husmannstue for ansatte gårdsarbeidere. Stedet er også kalt Åsen. I 1881 ble huset utvidet. Det har trolig vært serveringsvirksomhet på Hengsåsen fra slutten av 1800-tallet. I en taksering fra 1941 omtales stedet som ”Hengsåsen Cafe”. En ny mindre utvidelse ble gjort ca. 1950. Kafé virksomheten opphørte på 1980-tallet. Bygningen leies ut som bolig.

Skolehagen
Helt nord i enden av Hengsengens jorder ble det fra ca. 1912 avgitt en mindre tomt fra Bygdø Kongsgård til bruk som skolehage. Det var først Bygdø skole som brukte skolehagen, skolen lå på Skøyen ved Hoffselvens utløp i Frognerkilen. Skolen var bygget 1860-61. Den fikk navnet Skøyen først i 1920. Fra 1921 fikk Aker kommune bygsle skoletomt på Bygdø Kongsgård ved Lille Strømsborg. Her ble dagens Bygdøy skole oppført og tatt i bruk i 1926. Skolehagen på Hengsengen ble overtatt av Smedstad skole i 1938 da Skøyen skole ble nedlagt. Fra 1970-tallet har Ruseløkka skole drevet skolehagen med vekslende intensitet.

I skolehager lærer elevene på en praktisk og naturlig måte om grønnsakenes prosess fra jord til bord.