Kongeskogen

Kongeskogen eller ”Stor-Skoven” var en viktig ressurs og ble til dels utsatt for rovhogst før 1800-tallet. Da Bygdø Kongsgård skulle utvikles til folkepark ble skogen skjermet og skjøttet som lystskog. Opplevelsesaspektet var viktigere enn effektiv skogsdrift. Vei- og stisystemet fra 1840-tallet er mer eller mindre intakt og skåner fortsatt skogen ved å kanalisere publikum til veinettet.

I Kongeskogen er det en rekke kulturminner som vitner om aktiviteten i folkeparken på Bygdø Kongsgård.

  •  (Foto/Photo)
    1/1

Skogvokterboligen

I 1850 ble Skogvokterboligen oppført ved Paradisbukten. Skogvokteren førte tilsyn med skogen og strandområdene for å hindre tyveri av trevirke, brann, hærverk og båtopplag på stranden, i tillegg til sitt arbeide på Bygdø Kongsgård. Bygningen var en av tre husmannsstuer som ble oppført denne perioden, de to andre var stuene på Hengsåsen og Rohdeløkken. Skogvokterboligen ble strategisk plassert midt i skogen ved hovedveinettet og midt i mot Christian August-monumentet. Det var kong Christian Frederik som under sin korte tid som norsk konge sommeren 1814 oppførte monumentet. Det var en fornyelse av et monument fra 1810, til minne om den populære prins Christian August, kommanderende general for det sønnenfjelske og vise-stattholder i Norge 1804-1809. Monumentet og parkanlegget ble restaurert og oppgradert til 200-års markeringen for prinsens død, i 2010.

Paradisbukten ligger nedenfor Christian August-monumentet og er mye brukt på varme sommerdager. Etter sin abdikasjon som norsk konge 10. oktober 1814 på Bygdø Kongsgård, vandret Christian Frederik gjennom Kongeskogen ned til Paradisbukten hvor en båt ventet på å føre eks-kongen ut av Norgeshistorien.  Tidligere var det også en kilde eller ile ved stranden, som har tørket inn, den var omtalt som  ”Christian Augusts kilde”. Ved kilden ble det oppført en paviljong eller lysthus i form av en paraply, som gikk under navnene parasollen eller paraplyen, hvor spaserende kunne søke ly for sol og regn.

Et av de høyeste partiene langs hovedveien bærer navnet Batteribakken etter en kanonstilling fra store nordiske krig på begynnelsen av 1700-tallet. I 1716 gikk troppene til kong Carl XII av Sverige over Ladegaardsøen under angrepet på Christiania og Akershus festning. På Batteribakken var det god utsikt ned til ”Bygdø Søbad” og Killingen mot Asker og Bærum. Paraplyen fra Paradisbukten ble flyttet til Batteribakken i 1880-årene, senere fikk området en restaurant og flere servicebygninger.  En trebro over den nedsenkede veistrekningen bandt restauranten og utsiktspaviljongen sammen. Tidlig på 1900-tallet overtok Bygdø sjøbads restaurant og utescene funksjonene fra Skogpaviljongen og tomten ble ryddet.

  •  (Foto/Photo)
    1/1

Kongevillaene

Fra 1876 ble det oppført en rekke enkle men detaljerte tidstypiske bygninger i plankelaft i Kongeskogen langs stranden. Det var seks villaer som var tiltenkt medlemmer av kongefamilien og fikk navn etter de ønskede beboerne. Det var også planlagt en større mer påkostet bygning til kongeparet, ”Bygdøhuus slott” der hvor Christian August-monumentet fortsatt står, men planen ble skrinlagt. Kongevillaene ble ingen suksess, Bernadotte-familien kom ikke noe oftere til Norge. Med unntak av Villa Victoria som kong Oscar II benyttet noen ganger rundt århundreskiftet 1900, siste gang i 1904 under sin aller siste sommer som norsk konge. De andre villaene ble leid ut til medlemmer av hofforvaltningen og bybefolkningen.

  •  (Foto/Photo)
    1/1

Etter unionsoppløsningen byttet Villa Sophie navn til det mer norskklingende Villa Gjøa. Sommeren 1906 bodde kongefamilien i Villa Victoria, mens slottet og Bygdø Kongsgård ble satt i stand.  De fleste av villaene ble solgt og bortbygslet på 50 års kontrakter, da den nye norske kongefamilien fra 1905 ikke hadde behov for bygningsmassen. Da bortbygslingstiden på 50 år løp ut, ble den forlenget for en kortere periode. I etterkrigstiden hadde Oslo kommune vedtatt en regulering av området til park, og ønsket tilgang til strandlinjen. Hofforvaltningen gikk med på dette, mot økonomisk bistand til skjøtsel av området. Dette innebar at villaene måtte rives og tomten ryddes. De fleste villaeierne motsatte seg riving og saken verserte i pressen og rettsvesenet i lengre tid, før slaget var tapt. Fra 1967 ble kongevillaene revet og tomtene planert, med unntak av Villa Gjøa, hvor eieren nektet å etterkomme pålegget og vant frem da hofforvaltningen ønsket ro om den omstridte saken.

Av de seks villaene er det derfor bare Villa Gjøa tilbake, som vitner om denne perioden og den planlagte aktiviteten i Kongeskogen. Villaene ble modernisert og ombygget noe i 1930-årene, men bærer fortsatt preg av slottsforvalter Hjalmar Welhavens sveitserstilinspirerte plankelaftbygning fra 1870-årene. Villa Gjøa er et viktig kulturminne fra et omstridt område og periode i Bygdø Kongsgårds historie.