Fra 1775 ble en del områder fra Ladegaardsøens Hovedgård skilt ut og bortbygslet til private. Parsellen ”Hougen” ble i 1825 overdratt til hoffmester Carl Gustav Strøm. Det var Strøm som ga stedet navnet som området fortsatt bærer.
- 1/1
Strøm solgte løkken til grosserer Tiedemann i 1841. Han kjøpte også naboeiendommen Kittelstuen i 1843, og Lovisenlund og Huk i 1846. Etter utvidelsene og ni år på stedet solgte Tiedemann Strømsborg. Generalkonsul J. Faye kjøpte hele grosserer Tidemanns eiendom med utvidelsene, i 1855.
Faye oppførte flere bygninger i tillegg til den eksisterende hovedbygning. I 1865, også etter bare ni år solgte Faye stedet til et interessentsselskap. Det gikk imidlertid konkurs og Indredepartementet kjøpte Strømsborg på tvangsauksjon. Gårdsbruket ble bortforpaktet til Bygdø Kongsgård, en videreføring av en praksis fra før Fayes tid.
Bygdø Kongsgård var fra slutten av 1830 utviklet som folkepark, etter at kong Carl Johan kjøpte stedet av staten. Strømsborg var på private hender, men da Tiedemann vurderte å selge i 1845 avslo kong Oscar Tiedemanns tilbud.
At Strømsborg kom tilbake i statelig eie var ett mangeårig prosjekt ført i havn av kammerherre Christian Holst. Han arbeidet lenge og aktivt for at Stortinget skulle kjøpe stedet, men til ingen nytte. Det var derimot en Bernadotte som sørget for denne utvidelsen av folkeparken.
15. juli 1876 kjøpte kong Oscar II Strømsborg. Holst var tydelig svært lettet da han skrev i tredje beretning om Bygdø Kongsgård at med kjøpet hadde Kongsgården ”modtaget en værdifuld Udvidelse”. Da panteobligasjonen ble betalt ”ansees Eiendommen annecteret Ladegaardsøens Hovedgaard som Statseiendom.” Dette var den første større utvidelse av folkeparken siden kong Carl Johans innkjøp i 1837.
Parken på Strømsborg innholder fortsatt elementer fra 1800-tallets landskapsbehandling. Mange av gangene og stiene i parken er i dag grodd igjen, men kan delvis leses i terrenget. De gamle trærne gir stemning og tidsdybde i anlegget.
Fordypninger etter en eldre dam finnes i skogen i vest. Spor etter en iskjeller eksisterer i åsen nedenfor den tidligere frukthagen. Det var også en større dam i øst mot Strømsborgveien. Ved Strømsborgveien øst for denne dammen lå en større driftsbygning med stall. Den ble benyttet av den hesteinteresserte dronning Maud.
Etter den tyske okkupasjonen var stallen nedslitt og trengte vedlikehold. Det ble ikke prioritert da man ikke lenger anså at det var behov for en stall ved Strømsborg. I stedet ble området valgt som lokalitet for oppføring av pensjonistboliger for personale fra hofforvaltningen. Stallen ble revet og pensjonistboligene ble oppført på samme sted i 1953. Dammen ble gjenfylt og fikk nytt liv som hage og plen for de nye pensjonistboligene.