Thulstrupløkken

Området mellom Oscarshall og Norsk Folkemuseum kalles Thulstrupløkken. Stedet er oppkalt etter dr. med. Magnus Andreas Thulstrup (1769-1844). Det var kong Carl Johan som lot sin norske livlege låne løkken han hadde kjøpt i 1819.

  • Store deler av Thulstrupsløkken brukes i dag som beite for kyrne på Bygdø Kongsgård.
    1/1
    Store deler av Thulstrupsløkken brukes i dag som beite for kyrne på Bygdø Kongsgård.

Thulstrup kom fra Danmark til Norge som militærlege 1797. Han dro senere på studiereiser og satte seg inn i militært legevesen i 1800 og 1801 og besøkte prøyssiske, bayerske, franske og hollandske feltlasaretter. Under krigshandlingene i Norge 1808–09 og 1814 deltok han som stabskirurg. Thulstrup hadde etter hvert mange av de viktigste stillingene innen det norske helsevesenet som da var under oppbygging. Han var med i en lang rekke komiteer og utvalg, og han var en av de første medisinske professorene ved universitetet i Christiania. Det sies at ingen norsk lege har hatt så mange viktige embeter og samtidig så mange offentlige verv som Thulstrup.

Thulstrup var en elskverdig og omgjengelig person. Han og hustruen deltok også i byens sosiale liv som dyktige amatørskuespillere. Thulstrup ble gift i 1799 i København med Eleonora Clauson (1778–1823). Hun var datter av Conrad Clauson (1753–85) eieren av Bærums Verk og Kirstine (Kirsten) Nilson (1757–1827). Moren ble senere gift på nytt med Frederik Julius Kaas  (1758–1827), som fra 1795 var stiftamtmann i Akershus. I stillingen disponerte Kaas på statens vegne Ladegaardsøens Hovedgård til han vendte tilbake til København i 1810.  

Thulstrup ble en nær venn av kong Christian Frederik. Thulstrup fulgte den abdiserte kongen gjennom Kongeskogen til Paradisbukten ved avreisen 10. oktober 1814. Etter inngåelsen av unionen med Sverige kom Thulstrup i kontakt med kong Carl Johan, som utnevnte ham til første livmedikus i 1818. Fru Eleonora Thulstrup ble samme år utnevnt til “statsfrue”.

Etter å ha kjøpt en større løkkeeiendom, opprinnelig to som var slått sammen, i 1819 på Ladegaardsøen stilte Carl Johan en av løkkene til disposisjon for ekteparet Thulstrup, som bodde der til 1844. Det var en meget flott løkke med ”et smukt og vel vedligeholdt Park Anlæg, med Gange og Træ-Plantninger, samt af en Blomster- og Kjøkken-Have”. Etter Thulstrups død ble bygningene tatt ned og bortauksjonert for at anlegget skulle inngå i folkeparken. En urne til minne om kongens livlege ble plassert der hovedbygningen hadde stått. Urnen er fornyet, og kan fortsatt beskues i anlegget. 

Orangeriet ved Oscarshall

Da Bygdø Kongsgårds områder skulle utvikles som folkepark var det behov for et orangeri. Parkplanen fra 1847 poengterte viktigheten av en slik bygning til overvintring av planter og blomster, for å kunne vedlikeholde og forskjønne hagene. Til overvintring hadde ”man hidtil maattet benytte det smukkeste Værelse paa Hovedgaarden, hvorved dette har lidt meget, meget Brænde er forbrugt og Planterne desuagtet i kolde Vintre ere blevne beskadigede.” Hovedbygningen fra 1733 var ikke egnet til overvintring av blomster! Behovet for drivhus var stort. Våren 1849 aksepterte kong Oscar I ønsket og ba om tegninger og kostnadsoverslag.  Det var arkitekt Jacob Wilhelm Nordan, assistent hos arkitekt J. H. Nebelong under oppføringen av Oscarshall, som fikk oppdraget med orangeriene og gartnerboligen. Det store drivhuset stod ferdig allerede høsten 1849 og en bolig for gartneren ble oppført i 1850. Nordans orangeri og gartnerbolig var inspirert av gotikken og sto fint til Nebelongs Oscarshall. Området ble et sentralt element i folkeparken og markerte innfartsveien til Oscarshall. Selv med egnede bygninger var det arbeidskrevende å holde liv i plantene gjennom en norsk vinter. Gartnerassistenten skulle i følge sin instruks, spesielt ”bistaa Gartneren ved hans Arbeid samt røgte og vande i Drivhusene saavel Dag som Nat, hvorfor han om Vinteren maa tage Nattekvarter i Drivhuset, navnlig for Ildningens Skyld.”  

I takt med utviklingen ble orangeriområdet modernisert. I 1902 ble det bygget et nytt drivhus. Etter den tyske okkupasjonen ble gartnerivirksomheten et satsningsområde og flere drivhus oppført øst for gartnerboligen. På slutten av 1990-årene ble virksomheten avsluttet og tidlig på 2000-tallet ble alle drivhusene revet. Ved gartnerboligen i forbindelse med nedkjøringen til Oscarshall er det i dag parkeringsplass. Gartnerboligen fra 1850 består og vitner om denne epoken i områdets historie. 

I 2015 startet en revitaliseringsprosess med å bygge opp et kunnskapssenter for urbant- og bynært landbruk på Thulstrupsløkken. Et nytt gartnerikonsept er igangsatt på området som har hatt tilsvarende virksomhet fra 1850-årene.
Les mer om Gartneriet her