Grev Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1779-1840) var en meget sentral skikkelse i de politiske begivenhetene i Norge ved inngåelsen av unionen med Sverige. I 1820-årene var Wedel likevel motstander av kong Carl Johans forsøk på å skape en tettere union. Forholdet mellom kongen og Wedel var en periode anstrengt. I 1836 utnevnte kongen likevel grev Wedel til stattholder i Norge. I stillingen forsøkte han - og lyktes ofte med - å bedre forholdet mellom Carl Johan og Stortinget.
Monumentet bestilte Carl Johan i 1840. Den norske billedhuggeren Hans Michelsen fikk bestillingen. Både bysten og løven fikk Michelsen støpt i sink hos Geiss i Berlin. Geiss hadde nylig funnet frem til en metode hvor en kunne støpe større skulpturer i sink. Siden sink har en kjedelig gråhvit farge, ble skulpturene bronsert. I inventaroversikten fra 1859 omtales Wedels byste og løven som bronseskulpturer. Skulpturene ble laget i sink fordi det var et billigere materiale og nytt, og dermed interessant for kunstnere. Sink er ikke et materiale som egner seg for utendørsskulpturer uten jevnlig overflatebehandling.
Etter en rekke forsinkelser var bysten og løven på plass i desember 1844. Før gjerdet fra Bærums Verk var ferdig, ble det holdt vakt ved monumentet: ”Dag- og Natvagter inden Skuret og Gitteret blev opsat over Monumentet”. Det var arbeidskarene Svensen og Christoffersen og deres koner, som holdt vakt i 6 døgn. Kviteringen var datert 21. desember, så det må ha vært noen kalde døgn for vaktene, midtvinters på Ladegaardsøen. Støpejernsgjerdet var tegnet av arkitekten J. H. Nebelong høsten 1844.
Plasseringen av monumentet Bygdøy, nærmere bestemt på Dronningberget var nøye valgt. Det var billedhugger Michelsen selv, sammen med Nebelong og landskapsmaler Flintoe og kammerherrene Heidemark og Holst som hadde sett seg ut plassen på Dronningberget.
Wedelmonumentet ble høytidelig avduket 18. juni 1845. Det ble holdt taler over grevens begivenhetsrike liv. Det var møtt frem en rekke mennesker og avdukingen fortsatte med sanger og avfyring av salutt. I 1879 ble hundreårsdagen for grevens fødselsdag, 21. september markert ved minnestøtten. I 1880 ble Wedelmonumentet endret ”ved at hæve dette i Høiden, hvorved Støtten har faaet et værdigere og mer monumentalt Udseende.” Etter denne endringen ble løven som før var skjult bak gjerdet, synlig på toppen av trappefundamentet. Siden ble gjerdet malt i lysere nyanse. Med tiden førte dårlig vedlikehold til at både sinkskulpturene og gjerdet forfalt betydelig. I 1954 restaurerte Riksantikvaren bysten og løven, da var gjerdet allerede fjernet. Hvor det ble av gjerdet er fortsatt et mysterium.
På 1900 tallet har vegetasjonen på Bygdøy sjelden vært pleiet etter de opprinnelige planene. Trær og busker rundt Wedelmonumentet ble ikke holdt nede og skulpturene ble utsatt for skade fra løvtrærne som hang over monumentet.
Wedelmonumentet ble i 2007 tilbakeført til sin opprinnelige utforming fra 1845. Restaureringen var en del av regjeringens gave til kongeparets 70-årsdager i 2007. Bysten av grev Wedel og løven er støpt på nytt i bronse. Originalskulpturene i sink er tatt hånd om på Norsk Folkemuseum for bevaring. Støpejernsgjerdet rundt monumentet er laget på nytt på bakgrunn av originaltegninger fra 1844. De ble funnet på Bærums Verk i forbindelse med arbeidet med restaureringen, originalgjerdet ble støpt på Bærum høsten 1844. Dette gjorde en fullstendig rekonstruksjon av det forsvunne gjerdet mulig.