- 1/1
Nyere undersøkelser har avdekket at bygningen er gjenbruk av et helt annet bygg. Studier av byggeregnskapet avslørte at det var badehuset fra Oscarshalls strand som ble tatt på land og plassert på Dronningberget. Badehuset var oppført i 1851 og bygget på en pram, slik kongen kunne flytte badehuset hvor det måtte passe ham. Prammen medførte derimot store problemer, siden den stadig ble angrepet av skipsmark og vedlikeholdsutgiftene ble store. En løsning var å sette bygget på land. En god idé var å bygge om det påkostede badehuset til en tidsriktig sæterhytte i tråd med trender innen hagekunsten.
Arkitekt Nordan prosjekterte flyttingen av badehuset og forvandlingen til Sæterhytten.
Sæterhytten fikk en musikkpaviljong i 1866, og samme år ble det åpnet servering. I 1881 ble Sæterhytten utvidet, med seildukstelt mot sør i flukt med verandaen, og påbygging av kjøkken i nordenden med kjeller under. Dette økte publikumstilstrømningen betraktelig. Senere i 1880-årene ble seilduksteltet erstattet med en glassveranda med spisesalong. Sæterhytten var et populært utfluktsmål for mange Christianiaborgere. Kafeen åpnet om våren med blåveisblomstringen, og serverte enklere varmretter og forfriskninger til gjestene. Det mest besnærende var utsikten og naturen på det vakre Dronningberget. Fra 1881 var det også musikk om søndagene, og en ny musikkpaviljong ble oppført sør for glassverandaen mot slutten av 1880-årene.
Etter krigen ble det foretatt en del utbedringer og mindre ombygginger i huset. Kafévirksomheten på Dronningberget opphørte på 1960-tallet. Siden ble Sæterhytten benyttet som husvære for ansatte på kongsgården. De siste tiårene har huset vært leid ut til forskjellige kunstnere som samtidig har drevet galleri i Sæterhytten. Gallerivirksomhet var en ny geskjeft i Sæterhytten.
En omfattende og nødvendig restaurering av Sæterhytten ble foretatt i 2009-10 av Statsbygg. Restaureringen var en del av regjeringens gave til kongeparets 70-årsdager i 2007. Sæterhytten kan leies som lokale for sluttede selskaper av forskjellig slag.
Sæterhytten er tilbakeført til utformingen og fargevalget fra slutten av 1880-årene. Vinduene i den opprinnelige kjernen fra badehuset er restaurert med det opprinnelige fargete glasset. Taket på Sæterhytten i 1862 var tekket med skifter på "engelsk" vis. Dette er også gjennomført på den opprinnelige delen av Sæterhytten. Gavelspiret med monogrammet til de kongelige Louise'er er restaurert. Norsk Folkemuseum er glad for å kunne presentere en av de eldste bevarte bygningene i folkeparken på Bygdø Kongsgård, tilbakeført til fordums prakt. Vi håper Sæterhytten på nytt vil være til glede for publikum.
